Tja til atomvåpen?

Jeg har til dags dato, ikke møtt noen som sier at atomvåpen er bra. Ingen liker dem, men de finnes og vi må forholde oss til det. 

Men, hvordan forholder vi oss til dem? 

I utkastet til nytt partiprogram som nå er ute, ligger det en dissens fra programkomiteen nettopp på dette spørsmålet. 

Flertallet i programkomiteen har blitt enig om denne teksten:

Atomvåpen utgjør en trussel mot menneskehetens eksistens, og arbeidet for nedrustning og ikke-spredning går nå i gal retning. Arbeiderpartiet vil at Norge igjen inntar en ledende rolle i det internasjonale nedrustningsarbeidet og engasjerer seg sterkere i FN og NATO og bilateralt for atomnedrustning. Vi må hindre en ny rustningsspiral i Europa. Vårt mål er en verden fri for atomvåpen. Arbeiderpartiet har alltid arbeidet for at nedrustning må være gjensidig. Effektiv atomnedrustning forutsetter deltakelse av atomvåpenstatene. Det er positivt at den internasjonale forbudstraktaten bidrar til å øke stigmaet rundt atomvåpen. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det politisk umulig for NATO-land som Norge å undertegne uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse. 

Et mindretall i programkomiteen mener dette er det mest riktige:En atomvåpenfri verden 

Atomvåpen er et masseødeleggelsesvåpen som med sin fortsatte eksistens setter hele menneskeheten i fare. Å fortsette å satse på kjernefysisk avskrekking er en akutt og uakseptabel trussel mot liv på jorda. Fremgang på nedrustningsfeltet avhenger av at vi bygger en sterk norm mot atomvåpen. Å ta avstand fra atomvåpen og kjernefysisk avskrekking er en forutsetning for fremdrift i samtaler om nedrustning og avspenning. Ved å fortsette å stå utenfor FNs atomvåpenforbud vil Norge bare bidra til å legitimere atomvåpen som strategisk konsept. Arbeiderpartiet mener derfor at Norge bør bidra til å legge press på atomvåpenmaktene gjennom å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.  

Arbeiderpartiet vil:  • At Norge skal signere FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og i påvente av dette ønske den velkommen og delta som observatør på statspartsmøtene til atomforbudstraktaten. • At Norge tar initiativ til samtaler om gjensidig og balansert nedrustning.

Å ta et standpunkt til atomvåpen er viktig, men det er en vanskelig sak. 

Fra et humanitært og etisk ståsted er det lett å si tvert nei. Atomvåpen har et skadeomfang som potensielt kan ødelegge natur og liv store områder, og effekten er langvarig.  På nettsiden laromkarnvapen.se kan vi lese følgende: Atomvåpen er unike i sin destruktive kapasitet. Ett eneste våpen kan ødelegge en by på et øyeblikk. En begrenset atomkrig der mindre enn en prosent av verdens atomvåpenarsenal benyttes kan drepe mange titalls millioner mennesker, skade like mange og utløse en påfølgende global sultkatastrofe på grunn av klimaendringer. 

Utfordringen for Norge, når det gjelder å bare si nei, ligger i den politiske bindingen til NATO. Det er en bekymring at NATO svekkes i sitt arbeid med avskrekking og forsvar, samt den stabiliserende funksjonen alliansen har, dersom enkelte medlemsland sier nei.

Jeg mener at atomvåpen må forbys. Jo flere land som undertegner FN-traktaten som forbyr atomvåpen, jo mer legitimitet får dette arbeidet. NATO jobber også for nedrustning av atomvåpen.  Det må være mulig å være imot atomvåpen som medlemsland uten at dette svekker NATOs arbeid eller status nevneverdig. Hvis ikke medlemslandene går imot atomvåpen, vil nedrustning aldri bli et faktum. I NATO blir alle avgjørelser tatt via konsensus. Det vil si at det ikke er avstemminger, men at man jobber seg frem til løsninger alle kan være enig i. Enn så lenge vil ikke Norge alene kunne få gjennomslag i NATO, til å endre organisasjonens praksis. Men, bør vi ikke kunne ta et standpunkt som selvstendig nasjon likevel? Et sted må vi begynne, og jeg mener Norge bør kunne gå foran her. Jeg mener også at Norge må stå for det vi som nasjon mener er etisk riktig. Kristine Ganz FlåttenLederHolmestrand Arbeiderparti